Christchurch og Bærum

Ferien er over for min del, og jeg vender tilbake på jobb etter en helg der moskeangrepet på Skui i Bærum lørdag har preget overskriftene. Angrepet skjer ved inngangen til den muslimske høytiden Eid. «Et angrep på en av de mest fundamentale rettighetene i Norge, skriver Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum på lederplass søndag. I skrivende stund vet vi at skytingen etterforskes som en terrorhandling. Den antatte gjerningsmannen, som Nettavisen har valgt å identifisere, er norsk, 21 år og mistenkes ikke bare for drapsforsøk i moskeen, men også for å ha drept sin 17 år gamle stesøster i en bolig i Bærum. Ingen ble drept i moskeen. Det var ifølge politiet takket være rask inngripen fra folk i menigheten Al-Noor Islamic Centre. Vi vet nå at politiet hadde fått tips om mannen fra før. Han har vært aktiv på nettforum og har blant annet postet en hyllest av Brenton Tarrant, australieren som er siktet for å stå bak masseskytingen i to moskeer på New Zealand 15. mars i år, et angrep som statsminister Jacinda Ardern kalte en av nasjonens mørkeste dager. 51 mennesker ble drept i Christchurch-angrepene. Så sent som i februar i år valgte PST å tone ned trusselbildet knyttet til høyreekstrem terror i Norge. Redaktør og kommentator Erik Stephansen i Nettavisen er blant dem som nå stiller spørsmål ved disse vurderingene.

Les også: PST fikk tips om 21-åringen for et år siden

Hatkriminalitet og terror er dessverre et tilbakevendende tema. Det har det også vært i de sakene jeg har jobbet med fra min post på nyhetsdesken i Nettavisen. Jeg husker jeg fikk høre om det første moskeangrepet i Norge da jeg laget reportasje om Ahmadiyya-muslimene i deres moske på Furuset for snart sju år siden. Angrepet skjedde 14. juni 1985. Den gangen fikk Ahmadiyaa-muslimene, som fem år tidligere hadde etablert seg meg egen moske på Frogner, smertelig erfare at ikke alle ønsker islam og innvandrere velkommen. En høyreekstremist fra den nynazistiske organisasjonen Nasjonalt Folkeparti plasserte en ladning dynamitt på moskeens fasade. Ladningen gikk av og en kvinne ble skadd, men det var bare tilfeldigheter at det ikke endte med et blodbad. Gjerningsmannen ble pågrepet og fikk sin dom. Angrepet skjedde under ramadan, og normalt skulle moskeen vært full av folk. Men akkurat den dagen var det ikke så mange mennesker der, fordi de hadde samlet seg et annet sted.

I sommer, åtte år etter massedrapene på Utøya, kom hatet – ikke mot troende, men mot politiske engasjerte ungdommer – til uttrykk med tagging av et hakekors på 22. juli-minnesmerket i Tønsberg. «Man ser at hatet finnes fortsatt», sa AUF-eren jeg snakket med.

Da jeg besøkte to Oslo-moskeer under fredagsbønnen like etter hendelsene på New Zealand 15. mars, var vaktholdet skjerpet. - Vi er veldig bekymret over denne utviklingen og det hatet som uttrykkes mot muslimer. Vi fordømmer all terror, men ekstra sørgelig er det når det skjer mot et gudshus, sa Ikhlaq Ahmad, talsperson for Islamic Cultural Centre (ICC).

Klikk her for å se noen av sakene jeg har jobbet med de siste månedene

Med moskeangrepet i Bærum ser vi noen ubehagelige likhetstrekk. Mannen som nå er siktet hyllet Quisling og ga uttrykk for fremmedfiendtlige holdninger på nettet, ifølge politiet. I tilfellet Christchurch er gjerningsmannen, nå formelt siktet for terror, koblet til høyreekstremisme, og det forelå et manifest som forfektet hvitt overherredømme. Mens jeg har vært på ferie, har vi også hatt masseskyting i El Paso i Texas og Dayton i Ohio i USA. I El Paso skal politiet ha funnet at gjerningsmannen Patrick Crusius laget et manifest hvor det uttrykkes at angrepet er et svar på en latinamerikansk invasjon av USA. Det skjer i en kontekst der migrasjon og illegal innvandring er blitt et brennhett tema i den amerikanske debatten, og president Trump selv anklages for hatretorikk.

I en rapport om høyreekstremisme i Norge som PST la fram 13. mars i år, het det at det har vært en økning i radikaliseringen til høyreekstremisme og at asyltilstrømmingen har vært en viktig mobiliseringsfaktor. Rapporten viste også at det blant de høyreekstreme er høy forekomst av psykiske lidelser, utviklingsforstyrrelser, tilpasningsproblemer og rus. Her er det forøvrig et likhetstrekk med personer i det ekstreme islamistiske miljøet i Norge, ifølge PST.

«Hat og muslimfiendtlige holdninger må vi bekjempe sammen. Vi slår ring om vårt muslimske miljø når de går til bønn i dag», skriver statsminister Erna Solberg på Twitter etter Eiksmarka-angrepet.

Fra en norsk minoritet som så altfor godt vet hva religiøs forfølgelse og hatkriminalitet kan føre til, kommer det også en støtteerklæring verdt å merke seg: «Jødisk Museum i Oslo ønsker å uttrykke sympati med ofrene for gårsdagens angrep mot al-Noor Islamic Center i Bærum. Hendelsen viser at konspirasjonsteorier og hatretorikk har farlige konsekvenser, enten de er rettet mot muslimer, jøder eller andre grupper. Å kunne praktisere sin religiøse tro i trygghet er en menneskerett det norske samfunnet må verne om», skriver kulturinstitusjonen i Calmeyers gate på Facebook.

Location: Bait-un-Nasr-moskeen, Furuset i Oslo, 4. oktober 2012Shot with Nikon Coolpix P7000ISO 100F/2.8