Unnskyld fra statsministeren (2018)

Under et arrangement i statsministerens representasjonsbolig i dag var det tid for å reflektere over hvordan vi som samfunn behandlet kvinnene som innledet et forhold til tyske militære under krigen. Jeg var der som journalist for Nettavisen og hørte statsministerens offisielle unnskyldning. Bildet er tatt da statsminister Erna Solberg, justisminister Tor Mikkel Wara og kulturminister Trine Skei Grande møtte pressen i et siderom like etter at den offisielle unnskyldningen var framført.

I 2020 er det 75 år siden fredsvåren 1945. Det har vært en lang modningstid før noen av krigens mørkeste kapitler har fått den behandlingen av historikere og offentlighet de fortjener. Det har åpenbart manglet viktige nyanser i fortellingen om Norge i krig, nyanser som gir et sannere bilde. I takt med dette har vi også sett regjering og andre myndigheter komme med offisielle unnskyldninger.

De norske jødene har fått en offisiell unnskyldning, krigsseilerne likeså. Onsdag var turen altså kommet til de såkalte tyskerjentene, jenter og kvinner som under krigen innledet et forhold til tyske militære og fikk betale en høy pris for det da freden kom. Det var anslagsvis mellom 30.000 og 50.000 av dem. Hvor mange som er igjen, er uklart.

- De brøt ingen lover, men de brøt uskrevne regler og moralske normer. De ble straffet hardere enn de økonomiske profitørene, og de ble internert og deportert for å tilfredsstille det norske samfunnets ønske om hevn, sa historiker Guri Hjeltnes.

Statsminister Erna Solberg sa blant annet dette:

«Vår konklusjon er at norske myndigheter brøt med rettsstatens grunnprinsipp om at ingen borger skal straffes uten dom eller dømmes uten lov. Kvinner og jenter ble arrestert og internert. Fra våren 1945 ble mange tusen kvinner arrestert som tyskerjenter. Mange satt internert i flere måneder uten hjemmel i lov eller forskrift. I august 1945 endret myndighetene statsborgerloven slik at de hadde anledning til å utvise kvinner som hadde giftet seg med tyske menn etter 9. april 1940. I strid med Grunnloven ble denne ekteskapsanordningen gitt tilbakevirkende kraft. Behandlingen disse kvinnene fikk står seg ikke når man holder det opp mot de grunnleggende prinsippene vi har for en rettsstat. Med dette grunnlaget vil jeg i dag, på vegne av regjeringen, si unnskyld for måten norske myndigheter gikk frem på og behandlet jenter og kvinner som hadde en relasjon til tyske soldater under 2. verdenskrig.»

Selv fikk jeg snakke med en som vokste opp i Tyskland med en norsk mor som var utvist, en mor som aldri fikk lov til å komme tilbake til hjemlandet. Hennes søknad om å få tilbake sitt norske statsborgerskap ble aldri innvilget. Sønnen, nå 72 år, var glad og lettet over den offisielle unnskyldningen, selv om den kom sent. Moren lever ikke lenger. Hun er gravlagt i Berlin.

En journalistkollega som særlig har bidratt til å få tyskerjentenes historie fram i lyset – mens det ennå var tid – er Helle Aarnes i Aftenposten. Hun møtte og intervjuet den nevnte norske kvinnen som døde i Berlin. Hennes bok fra 2016, «Tyskerjentene - historien vi aldri ble fortalt», anbefales for de som vil lese mer om emnet.

Bilde tatt med Fujifilm X-E2
Linse: 35.0 mm f/1.4
1600 iso. Lukkertid 1/125, blender 1,4.