Oberbaumbrücke, Berlin (2019)

Uberbaumbrücke, Berlin. (Foto: Trond Lepperød)

Jeg hadde en nyinnkjøpt Walkman kassettspiller og lyden av tysklandsvennene Barclay James Harvest på øret på vei hjem fra mitt første besøk i Tyskland, Vest-Tyskland. Lydbildet som traff trommehinnene var skarpt som en klar høstdag. Lette løpetoner fra en synth, et hi-hat-slag og så en myk, rytmisk strøm av symfonisk poprock med keyboard, gitar, bass, trommer og vokalharmonier. «Love of the line», forresten den eneste låta på «Eyes of the universe»-albumet som tåler et gjenhør i dag. Med i bagasjen den gang lå også et dobbeltalbum på vinyl som skulle sette dypere spor i et ungt sinn, Pink Floyds «The Wall». Coveret, laget av den britiske illustratøren Gerald Scarfe, var en tegning av en mur. Jeg tenkte ikke så mye over det den gangen, men Roger Waters’ musikalske  dystopi om murene i oss og rundt oss var et passende soundtrack til en reise gjennom et delt land.

For en måned siden var jeg tilbake, denne gang i øst og i Berlin, hvor forberedelsene til 30-årsmarkeringen for murens fall var godt i gang. Jeg bodde i Wrangelstraße i Kreuzberg med Schlesisches Tor, den gamle metrostasjonen høyt over bakken, som nærmeste knutepunkt. Denne linjen, U1, er Berlins eldste. Nordøstover tar den deg over elva Spree til Warschauerstraße, som kobler deg til hele nettet av U-bahn, S-bahn og trikk. Du bør ta denne reisen om du er i den tyske hovedstaden. U1 krysser elva på Oberbaumbrücke, omtalt som Berlins vakreste, oppført i nygotisk stil på slutten av 1800-tallet og visstnok inspirert av en middelalderborg i Thüringen. Fra den gule vogna på U1, høyt hevet over biltrafikken på broplanet under, har du god utsikt over Spree og Friedrichshain-Kreuzberg.

Slik delte muren Berlin - se kart på berlin.de

I dag kan du gå, sykle, kjøre og ta bane fram og tilbake som du vil over Oberbaumbrücke. For 30 år siden var dette en av de strengt bevoktede grenseovergangene mellom øst og vest. Midt på brua hadde østtyske grensevakter kontrollpost. Elva i hele sin bredde tilhørte østlig sektor akkurat her. En av flyktningene som forsøkte å unnslippe DDR-regimet var Udo Düllich. I 1961 forsøkte han å svømme over elva. Han gikk ut i vannet ved midnatt, men grensevaktene oppdaget ham og løsnet skudd. Udo svømte videre, men kreftene tok slutt før han nådde fram til den andre bredden av Spree. Han druknet og ble erklært død på stedet da brannmenn fra Vest-Berlin hentet ham opp fra vannet. Den vanvittige grensemuren og delingen av byen bidro også til tragiske ulykker, noen rett og slett fordi det kunne være farlig å hjelpe hvis ulykken skjedde midt mellom øst og vest. Fem barn skal ha druknet under lek her ved Oberbaumbrücke, leser jeg på et informasjonsskilt idet jeg rusler langs Spree på min siste dag i Berlin. I alt 138 mennesker ble drept eller døde langs grensemuren som et direkte resultatet av det grenseregimet som eksisterte her mellom 1961 og 1989.

Klokka har såvidt passert 08, og Oberbaumbrücke og speilingen i vannet farges oransje av morgensola. Morgentrafikken dundrer fram og tilbake over brua og forbinder gamle øst og vest som om ingenting har hendt. Med jevne mellomrom kommer et gult metrotog. Treptower Park er ikke langt unna, og skynder jeg meg, rekker jeg også en tur innom parken. Det er som å tre inn i en tidsmaskin. Her finner du gigantiske, sovjetiske krigsminnesmerker, men noen husker også parken for utendørskonserten som fant sted her i 1987 foran 170.000 tilhørere. Det var første gang et vestlig band fikk spille på en slik arena i Øst-Berlin. Bandet kom fra Oldham i England og kalte seg Barclay James Harvest.

Location: Uberbaumbrücke, Berlin, 9th of October 2019
Shot with Fujifilm X-E2
35 mm f/2.0
ISO 400, f/5.6, 1/500